Om oss

NO

I November 2004 var det 20 år siden Last Train fikk sin skjenkebevilling mot Kristelig Folkepartis stemme. Siden den gang har stedet vært en av de viktigste møteplassene for Oslos og Skandinavias rock-scene. Last Train holdt sin aller første konsert i mars 1990, med selveste TV Personalities øverst på plakaten. Deretter har bl. a storheter som Turboneger, Soundtrack of Our Lives, Gluecifer, Hellacopters, Big Bang, The Hives, We og Madrugada gjestet stedet, både før og etter deres nasjonale og internasjonale gjennombrudd.

”No Music Requests” var budskapet på et skilt som i sin tid hang i baren, etter at de ansatte rett og slett ble lei av å bli bedt om hvilken musikk de skulle spille. Noen plater ble rett og slett for populære. Ikke dårlige - bare plagsomme. Med det fikk stedets ansatte et stempel på seg for å være tverre og lite imøtekommende, noe som kanskje ikke stemmer, men allikevel passet dem utmerket. Dette i kombinasjon med troskap til et “no-concept-konsept”, har gjort at Last Train har overlevd alle trender, oppturer, nedturer og konkurrenter. I Oslo finnes det ikke noe annet utested av samme karakter som har overlevd like lenge, sannsynligvis ikke i hele landet.

For å feire sitt 20-års jubileum, bestemte Last Train for å lage en ny samleplate á la den de lagde ved sitt 10-års jubileum. Over 100 artister og band ble invitert til å levere en eller flere sanger hver. Det eneste kriteriet var at bidragene aldri skulle vært utgitt tidligere. En gruppe på fire-fem ansatte satt så igjen med den nesten håpløse oppgaven å plukke ut de 20 “riktige” låtene. Det gikk til slutt, og resultatet har blitt mye bedre enn noen i utgangspunktet turde å håpe på. Plata er nemlig ikke bare en feiring av en bar, men også av Oslo, en fantastisk musikk-by.

I anledning vårt jubileum ba vi den evigunge Egon Holstad (hvis hår henger på Last Trains ”wall of fame” sammen med bl.a Happy Tom sin aller første seilerlue, BH-ene til en rekke av de kvinnelige artistene som har spilt der, samt gitaren til Dave Wyndorff fra Monster Magnet) si noen ord om kneipa vår. Det gjorde han, og ordene kommer her:

”Jeg er født og oppvokst i et lite veikryss i Nord Norge som heter Fauske, og fra jeg var 18 har jeg bodd i byen Tromsø som er enda lenger nord i Norge. I hele mitt voksne liv har jeg altså bodd cirka 2.000.kilometer unna Last Train og kaller det likevel for mitt tredje hjem. Hvorfor i svarte Helvete er det slik? En lite bule i Universitetsgata i Oslo som ikke selger mat, har små og trange dass og som nesten alltid spiller drithøy musikk burde vel strengt ligge ganske dårlig an til å kunne betegnes som noe hjem for noen, men til tross for de åpenbart ræva oddsene, er dette likevel tilfelle når det kommer til Last Train. I en tid hvor tyske designerfirma leies inn for å freshe opp alle utesteder i Norge til å se akkurat like dritkjedelige og påkostet ”minimalistisk” ut, er Last Train noe så sjeldent som et sted med troverdighet og selververvet særpreg. Her får du ikke drinker i alle regnbuens farger, masse kjipe kaffesorter med døve franske navn, høy komfort eller øl servert i dritdyre og stilige glass spesiallaget for stedet. Det Last Train derimot er gjennomsydet av, er noe så sjeldent som et ektefølt engasjement for det stedets ansatte driver med - kombinert med en tilnærmet vanntett garanti mot formatert drittmusikk. Og så var det konsertene, da. Herregud, så inni Helvete mye bra konserter denne lille og intime bula har huset. De siste ti årene er det faen ikke mange viktige (les:bra) band fra Skandinavia som ikke har spilt her (både før og etter deres gjennombrudd), og når man ser på lista over noen av de som faktisk har levert konserter her, ser det nesten ut som en overambisiøs ønskeliste skrevet i fylla til julenissen over hva man har lyst til å se på klubb. Her spilte Turboneger, the Hives, Gluecifer, the Hellacopters, WE, Madrugada, Danko Jones +++ lenge før de var nasjonale og internasjonale helter, og krydrer man dette med noen uforståelige bra band fra USA, skjønner man at det på ingen måte er noen overdrivelse at begrep som ”ærverdig” og ”legendarisk” tas i bruk når man skal omtale stedet. Last Train er en frodig oase midt i en ørken av kjipe kaffebarer, trendy og plysjbefengte snobbesteder og påtatt minimalistiske glass- og metallplasser for folk som har et kunstig behov for å føle seg kontinentale. Last Train er rock’n’roll, og jeg gleder meg allerede til de neste 20 årene.”

In the name of rock,

Egon Holstad, authorized rock’n’roll-dealer

Her er noen av banda som har gjestet Last Train:

Abusers, Action Jazz, American Suitcase, Amulet, Anal Babes, Astroburger, Backstreet Girls, The Barbarellas, Beatroute, Beezewax, Bevis Frond, Big Bang, Big Fish, BlackDebbath, Blood Tsunami, BMX Bandits, Bonk, Branded Women, Bronco Busters, Brutal Kuk, Brut Boogaloo, Cadillac, Cadaver, Cadillac, Cato Salsa Experience, Eugene Chadbourne, Chairs, Cinnamoon, Cosmic Dropouts, Crabtackle, Coctail Slippers, Coffin Shakers, Country Faggots, The Cumshots, Crash, Danko Jones, Datsun, Dharma, Dictators, DieDieDie, Dipsomaniacs, The Dirty Callahans, The Dirties, Dipsomaniacs, Division of Laura Lee, Dog Age, El Caco, El Corazon, Emily Lang, Ed Hall, Entombed, Euroboys, Håkon Ellingsen, Ephemera, Fifi And The Mach III, Fairfuck, Femi Gange, Fleshtones, Fuglene, Gaza Strippers, Gluecifer, Gramophones, Grinners, Hederos & Hellberg, Heart of Darkness, Hellacopters, Helldorado, Hellride, Hellsinki, House of Freaks, Hurra Torpedo, The Hives, Holly Golightly, Indikation, International Noise Conspiracy, Kåre & The Cavemen, Kåre Joâo, Kenneth Ishak, King Konkubine, King Midas, Kite, Krace, Kung Fu Girls, Kwyet Kings, Lars Lillo Stenberg, L:ud, Last James, The Launderettes, The Lazy Cowgirls, Loch Ness Mouse, Lorenzo Love Octopus, Love Thugs, The Lust-o-Rama, Madrugada, The Maggots, Mammutschwanz, Mensen, My Midnight Creeps, Thee Mono Sapiens, Mary Slim, MT Hammed, The Moods, Mormones, Mercury, New Bomb Turks, Nihilists, Nomads, Number Seven Deli, Nymphet Noodlers, Noxagt, Nullskattesnylterne, Noise of Reality, The O-men, Orango, Oslo Athletico, Palace of Pleasure, Paul Collins, Pawnshop, Plantronics, Parkinsons, Piledriver, Phantoms, Poor Rich Ones, Rebellettes, Rejects, RunDogRun, RIFU, Ratataboo, Rodney Allen, Radionettes, Release Party, Reidar Roses Orkester, Reilly Express, Retardos, Rezillos, Ricochets, Royal Beat Conspiracy, Rubber City Rebels, Salvatore, Satirnine, Seid, Shining, Seid, Snowcats, Speed of Sound, Skambankt, Silverbullit, Sister Rain, St Thomas, Stone-o-Saurus, The Soundtrack Of Our Lives, Sparks of Seven, Spyflies, Sonny Vincent, St. Thomas, Supervixen, Sweetness, Tables, The Team Spirit, Thee Ultra Bimboos, Television Personalities, Tennesee Beats, Thunderbolt, Thinkerbell, Thom Hell, Thulsa Doom, The Time Lodgers, Tranceplants, Turboneger, Trashcan Darlings, Turtle Race, Two Niggers And A Honky, Vikings, Weld, We, Weeds, Whopper, Wonderfools, Wrecks, Young Neils, Yum-Yums, Zoom Club, 7 Zuma 7

Eng

November 24th 1984 Last Train got its liquor license, and has ever since been a popular place for the drinking classes. It wasn’t meant to be a rock&roll bar originally, but Kenneth and his fellow employees quickly made sure that the muzak was to be replaced by loud, beautiful rock. It proved to be a wise choice, as Last Train soon was crowded with up & coming artists, rock stars, has-beens and regular drunks. Twenty years down the line - it still is.

In march 1990 Tom, our bartender and Time Lodgers’ guitar player, heard that Television Personalities were coming to town. Being his favorite band, he set up an extra gig at Last Train with them and Blind Bats and The Time lodgers as support acts. This, our first gig, was such a success that he immediately took the title “booking manager”, and went on to book more gigs for himself. Other bands were also invited, and through the years most bands from Oslo (or Norway, if you like) worth mentioning has blessed us with phenomenal gigs. This has made Last Train an essential and important part of the Scandinavian rock scene.

Numerous bands were formed at Last Train, and just as many broke up there. Many labels were established at Last Train and most went bankrupt because of it, after releasing some quite memorable records. 20 years is a long time for a bar to survive in Oslo! It really is! How?, you may ask. It`s been simple, really. No struggle. Just a no-nonsense-no-concept, combined with an un-compromising love for QUALITY music; be it rock, punk, jazz, pop, rap, reggae, metal or whatever obscure sub-genre of the latter you may think of. Just keep it good, real good!

That goes for the bands you book as well as the records you play. And if the customers don`t approve… If they ask you to put on something else… REGARDLESS of how good a song they request. The customer might BE right at times, but that doesn´t necessarily mean the customer HAVE any rights. Feel like playing Daniel Johnston midnight on a packed Friday night? Do it! How about a little Slayer on Sunday at noon? Well Show No Mercy, (Haw Haw)!

For our 20th anniversary in November 2004 we released a compilation CD titled “No Music Requests”. We also invited infamous rockdealer Egon Holstad to write a few words about Last Train. Which he did. Here they are:

“I was born and raised in a one-horse town in Northern Norway called Fauske, and since the age of 18 I`ve lived in Tromsø, which is even further up in the sub-arctic North; so for my whole adult life I`ve lived about two thousand kilometers from Last Train, and yet I call it my third home. How the hell could such a thing come about? A little hole in the wall in Universitetsgata in Oslo that doesn`t serve food, has tiny cramped bathrooms, and constantly blasts loud music doesn`t sound much like a home to anybody, but against all odds that`s exactly what I call Last Train - a home away from home. These days, when chic German designers are being flown in to stamp Norwegian bars with their boring so called minimalist makeovers, Last Train stands out with its honest home-grown quirks. You won`t find drinks in all the colors of the rainbow, or lots of goofy forms of coffee with stupid French names, or beer served in exclusive glasses specially designed for the establishment. You won`t find feng shui or a calculated ambiance. Instead you`ll find a place saturated with a genuine passion for the art of running a good rock’n’roll-bar, along with a nearly bulletproof guarantee against meaningless crap music. And there are the concerts. I can`t begin to count the incredible concerts this tiny little pub has hosted. Over the last ten years, there aren`t many important (read: good) bands from Scandinavia that haven`t played here (both before and after their breakthroughs), and the list of those who have almost looks like an overambitious wish-list to Santa of exactly who you want to hear play in a club, written during a late-night whisky bender. Turboneger, the Hives, Gluecifer, the Hellacopters, WE, Madrugada, Danko Jones, and many more have played here before they were national heroes and internationally recognized, and when you spice that list up further with some impossibly great bands from the USA, you can understand that there`s no exaggeration when words like "glorious" and "legendary" are used about this place. Last Train is a fecund oasis in a desert of crappy coffee-bars, trendy upholstery-obsessed snob lounges and pretentious hypermodern glass-and-metal showcases for people with a pathological need to feel continental. Last Train is rock'n'roll, and I'm already looking forward to the next 20 years.”

In the name of rock,

Egon Holstad, authorized rock’n’roll-dealer

Here is some of the bands that have played at Last Train: